Quirky dame med kontinental bakgrunn
Quirky dame med kontinental bakgrunn
This did not just happen
Taking project hood to another level now.
This Inc is run by a CEO. Moi.
I don´t believe in chores. And I don´t run a 5 start hotel either. So I expect the offspring to chip in and help out. Spontaneously preferably. Seriously, if you believe that ever happens, get a reality check. Please.
I never understood the concept of paying my children for chores. There is something about that which just chills my very core. What is the lesson in teaching my children that chores are jobs and that contributing in the home they live in, has monetary value? No, that´s not for me.
Rather than paying them for braindead household chores, I choose to pay them for their academic scores. That is their job. Their household contributions are rewarded with praise ang genuine gratitude. As I expect in return when I do something for them.
Er sååå ille gøøør lur jeg vet du. Jeg er jo en skikkelig fatty at heart. Men jeg har jo klart å lure denne kroppen min til å tro at jeg er sporty spice. Så digg!
Så her er jeg. Stuck et eller annet sted mellom chipsposen og lycrabuksene.
Neppe. Her snakker vi innvandrerfamilie deluxe. Har jo ikke bodd i Norge mer en 2,5 år. Før den tiden bodde jeg ´på utsiden og titta inn´.
Hadde vi levd i et parallellt univers hadde vi vel vært mer integrert ´comme il faut´, hadde vi jo kanskje fått med au pairen på bildet. Au pairen Anong som holder på med far i underetasjen etter jobb (les dette som dere vil). Mor får ikke med seg noe av dette fordi hun er på selvutviklingsopplegg med barselgruppa. Alle i gruppa har jo fått akutt midtlivskrise. Ingen som husker navnet på ungene lenger men samma det, for det er jo me-time som gjelder uansett. Mor bygger forresten kropp med den svenske pt´en sin på dagtid. Han heter Pelle og är spesialiserad på core muskulatur. Pelle kan brukes til så mangt. Cokehead guttungen som snart er 14 og ikke er med på barseltreff lenger, forlater aldri rommet. Han kan bare veien til kjøleskapet og tilbake. Life is good. Jentungene bitcher på au pairen når hun ikke holder på med far i underetasjen. De har ikke øyekontakt annet en med det vakre silikonduckfacet som smiler tilbake fra iPhone skjermen. Handy med duppeditter som popsocket altså. Intelligens ingen hindring. Sånn…
Nå skal jeg snart ut og trene i mitt eget univers – uten pt. #skrivekløe #neveraboringmoment
XOXO T